I en tid med akselerasjon Klima forandringer, å forutsi nær fremtid kan gi store fordeler. For eksempel, når forsyningstjenestemenn er klar over at en hetebølge er på vei, kan de det planlegge energiinnkjøp for å forhindre strømbrudd. Når bønder i tørkeutsatte regioner er i stand til det forutsi hvilke avlinger som er utsatt for feil, kan de sette inn ekstra vanning.

Disse proaktive tiltakene er muliggjort av utviklende teknologier designet for å hjelpe mennesker med å tilpasse seg effektene av klimaendringer i dag. Men hva vil konsekvensene av klimaendringene være i fremtiden? Og hvordan vil menneskene tilpasse seg dem da?

Klimamodeller gir svar

Menneskelige aktiviteter utløste endringer i jordens klima på 20-tallet og vil i stor grad bestemme fremtidens klima. Betydelige reduksjoner i drivhusgassutslipp kan bidra til å dempe klimakrisen. Under et høyere utslippsscenario vil imidlertid det 21. århundre se mye mer alvorlige konsekvenser av klimaendringer.

Globale klimamodeller har gitt klimaforskere et sett med forventninger til hva fremtiden kan bringe, både for jorden for øvrig og for spesifikke regioner. Klimamodellering består av å bruke datasett og komplekse beregninger for å representere samspillet mellom viktige klimasystemkomponenter – nemlig atmosfæren, landoverflaten, hav og havis.

Et av de siste initiativene for klimamodellering kommer gjennom et partnerskap mellom IBM og NASA. Samarbeidet er for tiden fokusert på å bygge en AI-drevet grunnmodell for å gjøre klima- og værapplikasjoner raskere og mer nøyaktige. Modellen kan potensielt brukes til å identifisere forhold som øker risikoen for skogbranner og forutsi orkaner og tørke. En tidligere modell bygget gjennom IBM-NASA-partnerskapet ble et verktøy for å hjelpe forskere med å kartlegge urbane varmeøyer i De forente arabiske emirater og overvåke skogplanting i Kenya.

I følge Geophysical Fluid Dynamics Laboratory til USAs National Oceanic and Atmospheric Association (NOAA), "Klimamodeller reduserer usikkerheten om klimaendringers påvirkninger, noe som hjelper til med tilpasning."¹

La oss ta en titt på modellenes spådommer for det endrede klimaet samt hvordan samfunnet kan tilpasse seg.

Gjennomsnittlig global temperaturøkning

Det mest kjente tegnet på klimaendringer, stigende overflatetemperaturer – også kjent som global oppvarming – er et resultat av drivhuseffekten: prosessen der økende konsentrasjoner av karbondioksid, metan og andre drivhusgasser fungerer som en barriere og fanger varmen. i jordens atmosfære. I følge EUs klimamonitor Copernicus var 2023 det varmeste året som er registrert - nesten 1.48 grader Celsius (2.66 grader Fahrenheit) varmere enn førindustrielle nivåer fra 19-tallet.²

Hvor mye høyere vil temperaturene stige? Spådommer varierer så høyt som 5 grader Celsius eller mer ved slutten av det 21. århundre, ifølge Climate Science Special Report fra US Global Change Research Program. Kraftige reduksjoner i klimagassutslipp kan imidlertid begrense temperaturøkningen til 2 grader Celsius eller mindre.³

Mens overgangen fra fossilt brensel til rent, fornybar energi kilder er allerede i gang, og å akselerere denne overgangen kan bidra til ytterligere å begrense utslippene, selv midt i økende globale energibehov. Det internasjonale energibyrået spår at en kombinasjon av fornybar energi og kjernekraft vil møte mer enn 90 % av økt etterspørsel innen 2025.⁴

Mer ekstrem varme og hetebølger

Etter hvert som den globale oppvarmingen skrider frem, vil hetebølger bli mer vanlig og mer intens. FNs klimapanel (IPCC) spår at mennesker som bor i Afrika, Australia, Nord-Amerika og Europa vil møte helserisiko på grunn av stigende temperaturer og hetebølger.⁵

Global Disaster Preparedness Center anbefaler beslutningstakere og andre å ta i bruk en rekke tiltak for å hjelpe regionene deres med å tilpasse seg høyere varme. Disse inkluderer trinn for å redusere overflatetemperaturer – som å etablere flere grønne områder og designe bygninger med vegetative lag på takene – for å lage kjølesentre og sprøyteparker.⁶

Mer intens tørke og vannmangel

Global oppvarming forårsaker mer intens tørke og påvirker vannlagring på land, og reduserer tilgangen til ferskvann. IPCC anslår at vann tilgjengelig for menneskelig bruk vil fortsette å synke i Nord-Amerika, mens vannsikkerhet vil være i fare i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Tørke og vannmangel vil også påvirke avlingsveksten, og undergrave matsikkerheten. Deler av Afrika vil være spesielt utsatt, med landbruksavlinger som går ned med så mye som 50 % i enkelte områder.⁷ I tillegg forlenger tørrere forhold brannsesongene rundt om i verden.

Naturbaserte og teknologiske løsninger gir noen muligheter for å tilpasse seg tørrere forhold. Studier viser at planting av trær bekjemper ørkenspredning og utløser større nedbør,⁸ mens kunstig intelligens-drevne klimaprognoser og avlingsdataanalyse kan hjelpe bønder med å ta informerte beslutninger om avlingsforvaltning under utfordrende omstendigheter. Jorden rundt, AI-drevne klimamodeller og andre teknologier kan hjelpe forskere, myndighetspersoner og forsyningsleverandører med å forutsi vanntilgangsforhold og forbedre vannressursforvaltningen.

Utvikling av nedbørsmønstre og flom

Ettersom noen deler av jorden blir tørrere, vil andre bli våtere. Selv om temperaturstigningen er begrenset til 1.5 grader Celsius, spår IPCC at kraftig nedbør og flom vil bli hyppigere og mer intense i Afrika, Asia, Nord-Amerika og Europa. Stormer og tropiske sykloner forventes også å tilta.

Politikere ser etter en rekke strategier for å dempe kyst- og innlandsflom, inkludert installasjon av kanaler, dreneringssystemer og regnvannslagringssystemer, samt bevaring og restaurering av "svampaktige" naturlige barrierer som sanddyner, mangrover og våtmarker. I noen tilfeller kan sistnevnte bety tilbakerulling av eldre flombegrensningsstrategier. I en by i Kina, for eksempel, fjernet tjenestemenn en flomvegg av betong for å gi plass til planter og overløpsdammer.⁹

Endring av havkjemi

Global oppvarming og utslipp av klimagasser endrer sammensetningen av verdenshavene og vil fortsette å gjøre det til slutten av århundret, ifølge IPCC. Ettersom de globale gjennomsnittstemperaturene stiger, vil oksygennivået i havet fortsette å synke i det som er kjent som havdeoksygenering. Havforsuringen vil også fortsette. Begge prosessene anses som skadelige for sjølivet.

Nøkkelen til å redusere disse endringene er å redusere karbonutslipp, men det finnes også andre løsninger. Avrenning og vannforurensning bidrar til deoksygenering; ifølge International Union for Conservation of Nature and Resources, kan lovovervåking og begrense avrenning hjelpe.¹⁰ På havforsuringsfronten er noen forskere håpefulle om en ny teknologi for å fjerne syre fra sjøvann.¹¹

Global havnivåstigning

Havnivået steg raskt på 20-tallet, hovedsakelig på grunn av smeltende isbreer og termisk ekspansjon av havet. Denne trenden forventes å fortsette: NASA fant at siden 1993 har den gjennomsnittlige globale havnivåstigningen økt fra omtrent 2.5 millimeter (0.1 tommer) per år til 3.4 millimeter (0.13 tommer) per år.¹² Pågående havnivåstigninger kan være drevet av ustabilitet og oppløsning av isbremmer og isdekker i Antarktis og Grønland. IPCC spår at det globale gjennomsnittlige havnivået vil øke så mye som 0.29 meter (0.95 fot) innen 2050 og med 1.01 meter (3.3 fot) ved slutten av århundret.¹³

I likhet med flom kan tilpasning til havnivåstigning ta form av både menneskeskapte og naturbaserte løsninger, inkludert oppsetting av fysiske barrierer som sjøvegger og lemmer og restaurering eller bevaring av naturlige barrierer som våtmarker. Å vurdere stigende havnivå under utformingen av infrastruktur og byggeprosjekter kan gjøre disse strukturene mer motstandsdyktige: I California, for eksempel, planlegger transporttjenestemenn å løfte en del av en trafikkert motorvei 30 fot på grunn av stigende havnivå.¹⁴

Økosystemendringer og tap av biologisk mangfold

Endringer i jordens klimasystem vil inkludere endringer i økosystemer og dyrelivsbestander. Forskning viser for eksempel at mye av Amazonas nærmer seg vendepunktet for å forvandle seg fra regnskog til savanne på grunn av skogbranner og tørke, noe som setter artene som kaller skogene hjem i fare.¹⁵ I mellomtiden fortsetter global oppvarming og resulterende marine hetebølger å sette korallrevene i fare, og IPCC anslår en nedgang på 70 % til 90 % i korallrevene når den globale gjennomsnittstemperaturen er 1.5 grader celsius høyere. Å bryte denne temperaturterskelen vil også føre til at 4 % av pattedyrene mister minst halvparten av habitatet, ifølge FN.¹⁶

Overvåking, bevaring og restaurering kan bidra til å redde økosystemer og dyr. I Europa godkjente beslutningstakere en lov i 2023 som fastsetter naturgjenopprettingsmål for EU, inkludert bindende mål om å gjenopprette minst 30 % av forringede habitater i EU-land innen 2030 og 90 % innen 2050.¹⁷

Ettersom flere selskaper jobber for å tilpasse seg jordens skiftende klima, kan de riktige verktøyene hjelpe dem med å overvåke, forutsi og reagere på vær og klimapåvirkning. IBM® Environmental Intelligence Suite er en SaaS-plattform som inkluderer dashbord, varsler og varsler, geospatiale og værdataapplikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API) og tillegg med bransjespesifikke miljømodeller for forretningsresiliens og optimalisering. Lær om IBM Sustainability Accelerator.

Utforsk IBM Environmental Intelligence Suite

^{1 Klimamodellering. (lenken ligger utenfor ibm.com). Geophysical Fluid Dynamics Laboratory, National Oceanic and Atmospheric Administration.}

^{2 "Copernicus: 2023 er det varmeste året som er registrert, med globale temperaturer nær 1.5°C-grensen.” (lenken ligger utenfor ibm.com). Copernicus, 9. januar 2024.}

^{3 Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, bind I. (lenken ligger utenfor ibm.com). USAs globale endringsforskningsprogram, 2017.}

^{4 "IEA: Mer enn en tredjedel av verdens elektrisitet vil komme fra fornybar energi i 2025.” (lenken ligger utenfor ibm.com). World Economic Forum, 16. mars 2023.}

^{5 Klimaendringer 2023: Synteserapport. Bidrag fra arbeidsgruppe I, II og III til den sjette vurderingsrapporten fra det mellomstatlige panelet for klimaendringer. (lenken ligger utenfor ibm.com). IPCC, 2023.}

^{6 "Hetebølgeguide for byer." (lenken ligger utenfor ibm.com.) Røde Kors Røde Halvmåne klimasenter, 2019.}

^{7 "Hva er de langsiktige effektene av klimaendringer?" (lenken ligger utenfor ibm.com). US Geological Survey.}

^{8 "Empirisk estimat av skogplanting-induserte nedbørsendringer i Europa.” (lenken ligger utenfor ibm.com). Nature Geoscience, 14, 473-478 (2021).}

^{9 "Å gjøre byer "svampaktige" kan bidra til å bekjempe flom - ved å styre vannet under jorden.” (lenken ligger utenfor ibm.com). NPR. 3. oktober 2023.}

^{10 "Havdeoksygenering." (lenken ligger utenfor ibm.com). International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, desember 2019.}

^{11 "Nytt system bruker sjøvann til å fange og lagre CO2." (lenken ligger utenfor ibm.com). NOAA Research, 8. september 2023.}

^{12 "Øker havnivåstigningen?” (lenken ligger utenfor ibm.com). Havnivåendring: Observasjoner fra verdensrommet, NASA.}

^{13 2021: Hav, kryosfære og havnivåendring. (lenken ligger utenfor ibm.com) I Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Bidrag fra arbeidsgruppe I til den sjette vurderingsrapporten fra det mellomstatlige panelet for klimaendringer, s. 1211–1362.}