Drug Enforcement Administration (DEA) blir ofte fremstilt i populære medier som en tapper politistyrke dedikert til å bekjempe narkotikakarteller og holde gatene våre trygge mot farlige ulovlige stoffer. Bilder av fryktløse DEA-agenter som utfører dramatiske raid og byster fyller filmer og TV-serier, og former den offentlige oppfatningen av dette mektige myndighetsorganet.

Men bak denne nøye utformede fasaden ligger en mer urovekkende virkelighet. DEA fungerer som sin egen kvasi-regjering, og har enorm makt over selve definisjonen av hva som utgjør et ulovlig stoff. Med sine egne utnevnte dommere og stort sett ukontrollert autoritet, fungerer DEA som den ultimate portvakten, og bestemmer hvilken stoffer anses som akseptable for medisinsk forskning og som er overført til kriminalitetens skyggerike rike.

Under DEAs vilkårlige planleggingssystem forblir cannabis fast forankret som et Schedule I-stoff, og betegner "ingen akseptert medisinsk bruk og et høyt potensial for misbruk." Denne klassifiseringen vedvarer til tross for en voksende mengde vitenskapelig bevis og utallige pasientuttalelser som vitner om det terapeutiske potensialet til marihuana for et bredt spekter av tilstander. DEAs uforsonlighet i denne saken har skapt en absurd situasjon der bioteknologiselskaper søker å utføre legitim forskning på medisinske anvendelser av cannabis, må navigere i en bysantinsk byråkratisk prosess etablert av selve byrået som hardnakket nekter å erkjenne plantens medisinske verdi.

Men selv for de uredde selskaper som er villige til å vasse gjennom DEAs regulatoriske morass, er veien til å forske på dette "svært farlige stoffet" full av uforklarlige forsinkelser, ugjennomsiktig beslutningstaking og tilsynelatende endeløse hindringer. Historien vi skal undersøke i dag avslører den sanne naturen og formålet med DEA, et byrå som ser ut til å være mer interessert i å videreføre den mislykkede krigen mot narkotika enn i å legge til rette for vitenskapelig fremgang og medisinsk fremskritt. Etter hvert som bevisene øker og opinionen skifter, blir det stadig tydeligere at det kan være på tide å seriøst revurdere DEAs rolle i samfunnet vårt og om denne uansvarlige institusjonen fortjener å opprettholde sitt kvelertak over medisinens fremtid.

Når det gjelder MMJ BioPharma Cultivation Inc. versus Drug Enforcement Administration (DEA) fungerer som et gripende eksempel på byråets obstruktive og kontraproduktive tilnærming til medisinsk forskning. MMJ BioPharma, et Rhode Island-basert bioteknologisk farmasøytisk selskap, har forsøkt å utvikle cannabisbaserte medisiner som potensielt kan revolusjonere behandlingen av svekkende tilstander som multippel sklerose og Huntingtons sykdom. Denne innsatsen er i tråd med den økende trenden med cannabisbaserte legemidler, eksemplifisert ved det banebrytende FDA-godkjente stoffet Epidiolex, som har gitt håp og lettelse til utallige pasienter som lider av alvorlig epilepsi.

Imidlertid har MMJ BioPharmas edle streben etter vitenskapelig fremgang blitt møtt med en rekke uforklarlige veisperringer og byråkratiske hindringer reist av DEA. I 2018 søkte selskapet pliktoppfyllende om de nødvendige lisensene for å dyrke marihuana til forsknings- og utviklingsformål, og ventet ivrig på muligheten til å starte kliniske studier som kan gi livsendrende behandlinger. Likevel, til tross for omhyggelig å følge DEAs kronglete søknadsprosess, fant MMJ BioPharma seg fanget i en tilsynelatende endeløs syklus av forsinkelser, tilsløring og steinmuring.

Selskapets søksmål mot DEA tegner et urovekkende bilde av et byrå som er mer opptatt av å opprettholde sitt jerngrep om narkotikaforbud enn å legge til rette for vitenskapelig fremgang. MMJ BioPharma hevder at DEA gjentatte ganger ikke klarte å overholde lovbestemte frister, unnlot å sende inn selskapets søknad til Federal Register innen den nødvendige tidsrammen, og ga unnvikende eller motstridende svar på henvendelser angående statusen til registreringen deres.

Dette atferdsmønsteret antyder et bevisst forsøk på å hindre og motvirke forskning på det terapeutiske potensialet til cannabis, snarere enn et forsøk i god tro på å regulere og overvåke prosessen.

DEAs handlinger, eller mangel på dem, har ikke bare hindret MMJ BioPharmas evne til å utføre viktig forskning, men har også hatt en dyp innvirkning på livene til utallige pasienter som potensielt kan ha nytte av utviklingen av disse innovative medisinene.

Byråets uforsonlighet har effektivt dømt disse personene til å fortsette å lide, og nektet dem tilgang til potensielt livsendrende behandlinger som kan forbedre deres livskvalitet og gi håp der tradisjonelle terapier har feilet.

Dessuten reiser DEAs tilsynelatende ignorering av den vitenskapelige prosessen og dens mangel på åpenhet i beslutningsprosesser alvorlige spørsmål om byråets sanne motiver.

I stedet for å opptre som en upartisk regulator styrt av bevis og allmenne interesser, ser det ut til at DEA prioriterer sin rolle som portvakt, og vokter nidkjært sin makt til å diktere hvilke stoffer som anses som akseptable for medisinsk bruk. Denne tilnærmingen kveler ikke bare innovasjon og hindrer utviklingen av medisinsk vitenskap, men undergraver også de grunnleggende prinsippene for et fritt og åpent samfunn.

Etter hvert som MMJ BioPharmas juridiske kamp mot DEA utfolder seg, fungerer den som et mikrokosmos av den bredere kampen mellom de som søker å utnytte det terapeutiske potensialet til cannabis og et forankret byråkrati som ønsker å opprettholde status quo. Spørsmålet som reiser seg er: hvis DEA er portvakten, hvem eier herregården? Hvem drar virkelig nytte av byråets uforsonlighet, og hvilke interesser tjener det for å holde portene til medisinsk fremskritt så tett lukket?

Drug Enforcement Administration (DEA) blir ofte fremstilt som et edelt byrå dedikert til å beskytte den amerikanske offentligheten mot plagen av ulovlige stoffer. En dypere undersøkelse av byråets historie og handlinger avslører imidlertid en langt mer urovekkende virkelighet. For fullt ut å forstå DEAs sanne rolle, må vi først fordype oss i dens opprinnelse og det lovgivende rammeverket som ga den så omfattende fullmakter.

Før etableringen av Controlled Substances Act (CSA), var DEA et annet byrå drevet av den beryktede Harry J. Anslinger, en mann hvis navn er synonymt med de rasistiske og fremmedfiendtlige røttene til narkotikaforbud. CSA, undertegnet i loven av president Richard Nixon i 1970, kodifiserte et system som i hovedsak ga den "offisielle farmasøytiske industrien" monopol på produksjon, distribusjon og produksjon av "godkjente" legemidler. Ethvert stoff som faller utenfor denne snevre definisjonen vil bli ansett som "smugleri" og underlagt strenge straffer.

Under dette nye regimet fikk DEA i oppgave to hovedfunksjoner: å tjene som håndheverne av Big Pharmas interesser og fungere som portvakt for å beskytte deres monopol. Byrået ble gitt makten til å bestemme den juridiske statusen til legemidler, og effektivt bestemme hvilke stoffer som ville få lov til å generere fortjeneste for farmasøytiske selskaper og hvilke som ville bli henvist til det svarte markedet.

I tillegg var DEA bevæpnet med våpen og autoritet til å forfølge og arrestere de som våget å utfordre dette monopolet, for å sikre at ingen konkurrenter kunne true dominansen til de etablerte spillerne.

Saken om MMJ BioPharma illustrerer perfekt DEAs sanne prioriteringer. Dette bioteknologiske farmasøytiske selskapet jobber utrettelig for å utvikle en cannabisbasert medisin som potensielt kan forbedre livene til utallige pasienter som lider av tilstander som multippel sklerose og Huntingtons sykdom. Imidlertid truer deres banebrytende arbeid med å forstyrre fortjenesten til visse farmasøytiske produsenter som for tiden markedsfører medisiner for disse forholdene.

I stedet for å omfavne potensialet for medisinsk fremgang, har DEA i stedet kastet opp utallige byråkratiske veisperringer, begravet MMJ BioPharma i en labyrint av byråkrati og administrative hindringer designet for å kvele innovasjon og beskytte status quo.

Denne åpenbare hindringen av vitenskapelig fremgang avslører DEAs sanne troskap. I stedet for å prioritere det amerikanske folks helse og velvære, ser byrået ut til å være mer opptatt av å ivareta interessene til Big Pharma.

Ved å nekte selskaper som MMJ BioPharma muligheten til å forske på og utvikle potensielt livsendrende medisiner, nekter DEA pasienter effektivt tilgang til sikrere, mer effektive behandlinger som kan forbedre livskvaliteten deres dramatisk.

Det blir stadig tydeligere at DEAs rolle som "beskytter" av folkehelsen ikke er mer enn en fasade. Bak lukkede dører opererer byrået som en forlengelse av den farmasøytiske industrien, og bruker sine enorme krefter til å opprettholde et monopol som prioriterer profitt fremfor mennesker.

Ettersom amerikanere fortsetter å slite med de ødeleggende konsekvensene av opioidepidemien og begrensningene ved tilgjengelige behandlinger, er det på tide å stille spørsmål ved om DEA virkelig tjener publikums interesser eller bare fungerer som en vokter for de økonomiske interessene til noen få privilegerte . Bare ved å konfrontere denne ubehagelige virkeligheten kan vi håpe å reformere et ødelagt system og sikre at pasientenes velvære, ikke bunnlinjen til farmasøytiske selskaper, er drivkraften bak legemiddelpolitikken i USA.

Saken om MMJ BioPharmas juridiske kamp mot DEA tjener som en sterk påminnelse om byråets sanne natur og den lumske rollen det spiller for å opprettholde et ødelagt system som prioriterer interessene til Big Pharma fremfor helsen og velværet til det amerikanske folket. Ved å sette opp endeløse byråkratiske barrierer og stengede anstrengelser for å forske på det terapeutiske potensialet til cannabis, har DEA vist seg å ikke være en beskytter av folkehelsen, men snarere en vokter av en monopolistisk industri som tjener på pasientenes lidelser.

DEAs handlinger, eller mer nøyaktig, dens passivitet, i møte med lovende vitenskapelige fremskritt, reiser alvorlige spørsmål om byråets legitimitet og dens plass i et samfunn som er stolt av prinsippene om frihet og individuell autonomi. Hvis innbyggerne ikke står fritt til å ta informerte beslutninger om hvilke stoffer de kan putte inn i sin egen kropp, blir selve begrepet personlig frihet gjort meningsløst. Når et ikke-valgt myndighetsorgan har makten til å diktere hvilke medisiner som er akseptable og hvilke som er forbudt, hevder det effektivt eierskap over det amerikanske folkets kropper og helse.

Det finnes et ord for et system der individer nektes kontroll over sin egen kropp, der deres fysiske autonomi er underlagt makthavernes luner: slaveri. Selv om det kan virke hyperbolsk å påberope seg et så belastet begrep, er realiteten at DEAs handlinger utgjør en form for medisinsk slaveri, som nekter pasienter retten til å få tilgang til potensielt livsendrende behandlinger og tvinger dem til å stole på et begrenset utvalg av ofte utilstrekkelige eller farlige farmasøytiske produkter.

I et virkelig fritt samfunn ville DEAs nåværende form og funksjon være en anathema. Det er på tide at amerikanere krever en slutt på dette tyranniske byrået og det undertrykkende systemet det opprettholder. Bare ved å avvikle DEA og dets kvelertak på medisinsk forskning og personlige valg kan vi håpe å skape en fremtid der individers helse og autonomi respekteres, og vitenskapens potensiale for å lindre lidelse er fullt ut realisert. Den klissete bunnlinjen er at DEA, slik den eksisterer i dag, er uforenlig med de grunnleggende prinsippene om frihet og rettferdighet. Det er en relikvie fra en mislykket krig mot narkotika, et monument over den korrumperende innflytelsen fra spesialinteresser, og et svik mot det amerikanske folkets tillit. Tiden er inne for å gjenvinne kroppen vår, helsen vår og vår frihet fra klørne til denne undertrykkende institusjonen.

SAK DEA FOR UGRASLOVVER, LES VIDERE...

DEA SLÅTT MED EN ANNEN CANNABIS-LEGALISERINGSSØK!

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• PlatoData.Network Vertical Generative Ai. Styrk deg selv. Tilgang her.
• PlatoAiStream. Web3 Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• PlatoESG. Karbon, CleanTech, Energi, Miljø, Solenergi, Avfallshåndtering. Tilgang her.
• PlatoHelse. Bioteknologisk og klinisk etterretning. Tilgang her.
• kilde: http://cannabis.net/blog/opinion/suing-the-dea-to-get-weed-legalized-how-the-dea-rigged-the-game-to-keep-cannabis-illegal-for-th