Zephyrnet-logo

Mot et legalisert internasjonalt instrument for tradisjonell kunnskap og genetisk ressurs

Dato:


Teksten gir en oversikt over kommende diplomatisk konferanse av World Intellectual Property Organization (WIPO) angående den potensielle opprettelsen av et juridisk instrument som tar sikte på å beskytte tradisjonell kunnskap (TK) og genetiske ressurser (GR) fra utnyttelse gjennom obligatorisk offentliggjøring av patentsøknad.

Først nøkkelord:

Tradisjonell kunnskap (TK) refererer til den utviklede og vedvarende kunnskapen, ferdighetene, kunnskapen og praksisene som utgjør en del av tradisjonen, den kulturelle og åndelige identiteten i et samfunn (eller urfolk) som er gått i arv fra generasjoner til generasjoner.[1]

Genetiske ressurser (GR) er genetisk materiale av plante-, dyr-, mikrobiell eller annen opprinnelse som inneholder funksjonelle arveenheter som er av faktisk eller potensiell verdi.[2]

Hovedforutsetningen her er at det er avgjørende at oppfinnelser basert på eller utviklet ved bruk av tilhørende TK og GR-er ikke gis patent dersom en slik oppfinnelse ikke tilfredsstiller patenterbarhetskravene som inkluderer nyhet og oppfinnsomhet. Dette for å hindre uautorisert bruk og få patentbeskyttelse på oppfinnelser som ikke er nye eller oppfinnsomme.

Nå om konferansen:

I et forsøk på å "forbedre effektiviteten, åpenheten og kvaliteten på patentsystemet med hensyn til GR-er og tilhørende (ATK), og forhindre at patenter blir gitt feilaktig for oppfinnelser som ikke er nye eller oppfinnsomme med hensyn til GR-er og ATK,"[3]  World Intellectual Property Organization (WIPO) vil innkalle til en diplomatisk konferanse i mai 2024. Dette initiativet følger over 20 år med diskusjoner i WIPO (som før nå ikke har kommet til noen konklusjon), og signaliserer en mulighet for et legalisert internasjonalt instrument for å forhindre utnyttelse av TK og GR gjennom patentsøknad.

Den kommende konferansen har satt i gang diskusjoner blant intellektuelle eiendomsspesialister, TK-eksperter og urfolk/folkloreeksperter om den tiltenkte og faktiske effekten av et slikt instrument.[4] I påvente av det juridiske instrumentet har WIPO publisert det grunnleggende forslaget (BP), som har stilt spørsmål ved avgjørende spørsmål.

En arbeidsdefinisjon av TK: Å etablere en klar definisjon er avgjørende for å sikre effektiviteten til ethvert juridisk instrument. Det finnes ingen internasjonalt akseptert definisjon av TK, og Grunnforslaget er like taus. Spesielt introduserer imidlertid forslaget begrepet "materiell/direkte basert på" ATK og GR-er for å betegne det nødvendige forholdet som vil utløse offentlighetskravet. Ytterligere sikkerhet, angivelse av kriteriene og grunnlaget for beskyttelse utover dette begrepet, kan være nødvendig for å eliminere tvetydighet.

Avsløring: Målet med diskusjonen og det tiltenkte juridiske instrumentet har vært å lage et system med obligatorisk patentavsløring av kildene til TK og GR-er. Hensikten med offentliggjøringskravet er å sikre at patent ikke gis for oppfinnelser med tidligere kjente teknikk i TK/GR-er, redusere risikoen for feilaktig innvilgelse av patent og dermed begrense misbruk av TK og GR-er. En søker må derfor oppgi opprinnelsen (land, urbefolkning eller lokalsamfunn) eller kilden, og hvis ukjent, erklære den som sådan.

Et viktig hensyn kan være behovet for å innføre strengere krav. Slik det står, belaster ikke BP patentkontoret med å verifisere informasjonen. Forståelig nok kan det vise seg vanskelig, om umulig, å verifisere informasjonen, men dette er helt avhengig av søkeren. Videre har BP ingen sanksjonsstrategi for manglende overholdelse, og legger byrden på deltakende parters nasjonale lov for å gi det som kalles et "passende, effektivt og forholdsmessig tiltak."

Dette reiser så spørsmålet om fragmentering, et assosiert problem med prosedyrelover om patent. For tiden har WIPOs medlemsland regimer som adresserer TK og GRs på plass med betydelige forskjeller når det gjelder "omfang, innhold, forhold til tilgangs- og fordelsdelingsregimer, og sanksjoner,"[5] som skaper juridisk usikkerhet for brukerne.[6] På samme måte kan sanksjonene variere fra land til land, stive eller betydelig fleksible, og kan virke for å få søkere på det spesifikke landet til å presentere søknaden for å dra fordel av gunstige regler.

Inkluderende bestemmelse – Et hovedspørsmål som tas opp med patentsystemet er behovet for å unngå å lage en tilnærming som passer alle som ikke tar hensyn til fagets ulike behov.[7] Siden det kan være umulig å adressere hele TK som spesifikt for urbefolkningen/lokalsamfunnet, er det derfor nødvendig å skreddersy tilbud inkluderende, og anerkjenne ulike TK-behov.

Det kan virke som om spørsmålet om å beskytte TK ligger sammen med argumentene om å tillate offentlig innsyn og beholde monopol. Mens offentlighetens tilgang til informasjonen for tilpasning, utvinning og å skape oppfinnbare løsninger, kan innehaverne av kunnskapen, med dypt forankrede tradisjonelle og noen ganger åndelige forbindelser være mer uvillige til å skille seg fra denne kunnskapen, noe som delvis kan forklare måten å overføre denne på. informasjon (muntlig). Likevel er det viktig å sikre at TK og GR-ene ikke utnyttes til kommersielle formål uten riktig anerkjennelse av urbefolkningen/lokalsamfunnet.

Informasjonssystem/Database: Dessuten kan etablering av tilgjengelige informasjonssystemer for patentkontorer, som foreslått i BP, bidra til en omfattende database med TK/GR-kunnskap, som komplementerer nasjonal innsats og anerkjenner rettmessige kilder. Databasen vil være tilgjengelig som bevis på kjent teknikk som kan brukes til å bekjempe et patentkrav basert på slike TK- og GR-er. Dette blir hyllet som et skritt mot å forbedre patentsystemet.

konklusjonen:

Samlet sett er det foreslåtte rettslige instrumentet sett på som et positivt skritt mot bedre TK-beskyttelse og tilrettelegging for fordelingsdeling, samtidig som det skaper rettssikkerhet på dette området. Patentsystemet kan også dra nytte av denne bestrebelsen, og forhindre misbruk og dermed oppmuntre til innovasjon. Selv om det kanskje ikke løser alle utfordringer, legger det grunnlaget for å skape et effektivt system som balanserer de mange rettighetene og interessene til kunnskapsleverandøren og innehaveren på den ene siden og brukeren og kommersiell utnytter på den andre. Resultatet av disse diskusjonene ventes spent, med håp om at det varsler en betydelig utvikling i global IP-regulering.


[1] WIPO, https://www.wipo.int/tk/en/tk/

[2] WIPO, mellomstatlig komité for intellektuell eiendom og genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore. Tilgjengelig i https://www.wipo.int/edocs/mdocs/tk/en/wipo_grtkf_ic_43/wipo_grtkf_ic_43_5.pdf

[3] Direkte sitat som innkapsler formålet med det juridiske instrumentet. WIPO, Executive Summary: Basic Proposal for an International Legal Instrument on Genetic Resources and Associated Traditional Knowledge tilgjengelig på https://www.wipo.int/export/sites/www/diplomatic-conferences/en/docs/executive-summary-basic-proposal.pdf

[4] Vane, M.-D. (2023) 'Sett spørsmålstegn ved potensialet til den kommende WIPOs diplomatiske konferanse om intellektuell eiendom og genetiske ressurser: Endless Negotiations Coming to a Successful End?', LSE Law Review, 9(1). Tilgjengelig i: https://doi.org/10.61315/lselr.574.

[5] WIPO, mellomstatlig komité for intellektuell eiendom og genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore tilgjengelig på https://www.wipo.int/edocs/mdocs/tk/en/wipo_grtkf_ic_43/wipo_grtkf_ic_43_5.pdf

[6] ibid

[7] Dutfield G. & Suthersanen, U. (2024) 'Tradisjonell kunnskap som åndsverksemne: perspektiver fra historie, antropologi og ulike økonomier' Queen Mary Law Research Paper nr. 418/2024 tilgjengelig på https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4709231

Damilola Iyiola

Forfatter

Damilola studerte jus ved Babcock University, Nigeria og oppnådde en LL.M i bedrifts- og forretningsrett fra University of Sheffield, Storbritannia. Damilola ble kalt til den nigerianske advokaten i 2017, og har lang erfaring med å jobbe som intern juridisk rådgiver og som IP-konsulent. Hun har jobbet tett med ulike bedriftskunder, og har gitt råd om beskyttelse og registrering av deres IP. Hun har også fått erfaring med å jobbe som advokatfullmektig i et juridisk støtte- og konsulentselskap i Storbritannia.

spot_img

Siste etterretning

spot_img