Generalløytnant Gerhartz, i fjor klarte du å tilkalle 25 luftstyrker i Tyskland og gjennomførte den største utplasseringsøvelsen siden grunnleggelsen av NATO. Hva er dine synspunkter i ettertid?

Under mitt første møte med US Air National Guard la jeg frem forslaget om en storstilt utplasseringsøvelse av US Air Assets i Europa. Generalløytnant Michael Loh, direktøren for Air National Guard, dukket opp som en ivrig støttespiller og nøkkelalliert i denne bestrebelsen. Under ledelse av det tyske luftvåpenet samlet vi med suksess 250 fly og utførte svært sofistikerte luftoperasjoner over hele Tyskland og luftrommet til tilstøtende NATO-nasjoner på daglig basis. I tillegg påtok vi oss forsikringsoppdrag til NATOs østlige og sørøstlige partnere. Jeg takker det tsjekkiske luftforsvaret for dets betydelige bidrag, spesielt med å tilby luftrom for UAS-operasjoner og utplassering av Gripen-fly. Til sammen leverte vi et kraftig budskap om troverdig avskrekking og viste frem styrken til transatlantiske partnerskap. Denne øvelsen formidlet en kraftig forsikring til folket i Tyskland og våre allierte om deres avhengighet av de defensive og operative evnene til våre luftstyrker. Vi demonstrerte utvetydig for alle: Airpower er First Responder!

I lys av den russiske trusselen mot sikkerheten i Europa, i hvilken grad er det tyske luftforsvaret i stand til å forsvare Tyskland og dets borgere?

For det første er det avgjørende å klargjøre at spørsmålet ikke handler om Tysklands ensomme forsvarsevner, men snarere om dets evne til å forsvare NATO-alliansen kollektivt. Etter den russiske invasjonen av Ukraina kunngjorde den tyske kansleren et spesielt fond på 100 milliarder euro til militæret, noe som signaliserte et betydelig skritt mot å modernisere styrkene våre, spesielt på luftområdet. Vi har gjort betydelige fremskritt, inkludert rekkefølgen på 35 F-35 stealth-fly, komplett med våpen og vedlikehold, med en forventning om at de første åtte flyene ankommer i 2026 for pilotopplæring. Å bli med i F-35-brukernasjonene er et strategisk grep for Tyskland, og åpner muligheter for omfattende samarbeid, spesielt med partnere som Tsjekkia.

I tillegg er 15 Eurofightere planlagt for oppgraderinger for å forbedre elektroniske kampevner, som effektivt erstatter den utdaterte TORNADO ECR-flåten. Vi er også klar til å styrke tungløftkapasiteten vår med 60 CH-47 Chinook-helikoptre innen 2027, og posisjonere det tyske luftforsvaret som den nest største CH-47-flåteoperatøren i NATO. De forestående missiltruslene har katalysert anskaffelsen av vårt første antimissilforsvarssystem ARROW, som forventes å være operativt innen 2025. Arrow 3-missilet, designet for å avskjære mellomdistansemissiler før de kommer inn i atmosfæren igjen, sammen med 6 IRIS T SLM systemer, vil betydelig forbedre luftforsvaret vårt mot kryssermissiler og droner.

Vårt europeiske Sky Shield-initiativ fremmer kostnadseffektive forsvarsløsninger gjennom felles anskaffelse av kampprøvede systemer, som strekker seg over en rekkevidde på 40 km. Østersjøluftvernstedet i Todendorf er sentralt, og tilbyr omfattende opplærings- og utdanningsmuligheter for ESSI-partnernasjoner. Selv om finansieringen på 100 milliarder euro er betydelig, understreker den viktigheten av kontinuerlige investeringer i våre væpnede styrker. Å sikre beredskap og operativ evne til NATOs luftmakt er avgjørende for vårt kollektive forsvar og sikkerhet, i dag og i fremtiden.

Hvilke nye romfartsteknologier tror du vil ha innvirkning på moderne nasjonalt forsvar og allianseforsvar?

For tiden er flere nye teknologier klar til å endre bruken av luft- og romkraft betydelig. Etter mitt syn representerer droner, plassutnyttelse, hypersonikk og kunstig intelligens de mest sentrale fremskritt. Droneteknologi har allerede blitt en stift på den moderne slagmarken, og muliggjør rekognosering, målovervåking og angrep uten å sette menneskeliv i fare. Det kritiske aspektet ved dronekrigføring er potensialet for en enkelt drone til å trenge gjennom forsvaret og ødelegge målet, noe som understreker behovet for robuste mottiltak.

Plassen har blitt avgjørende for Europas sikkerhet og sikkerhet, med satellitter som spiller en viktig rolle for å sikre pålitelig og sikker langdistansekommunikasjon. Disse satellittene, utstyrt med infrarøde sensorer, er medvirkende til å oppdage ballistiske missiloppskytinger, gi tidlige varsler og muliggjøre effektivt forsvar mot plutselige trusler.

Hypersonisk teknologi gir muligheten til å treffe mål raskere, noe som reduserer responstiden betraktelig. Fly og missiler som er i stand til å nå hypersoniske hastigheter, forbedrer forsvarsevnen ved å muliggjøre raske reaksjoner på nye trusler.

Kunstig intelligens er satt til å revolusjonere slagmarken, og byr på transformativt potensial i dataanalyse. AI-teknologier gjør det mulig for NATO-styrker å sile gjennom enorme mengder informasjon for å oppdage mønstre, forutsi trusler og avgrense beslutningsprosesser. Denne teknologiske utviklingen understreker viktigheten av å tilpasse og integrere nye evner for å opprettholde strategiske fordeler i fremtidige konflikter.

I hvilken grad vil droneteknologi ha innvirkning på fremtiden for luftkrigføring?

Droner har demonstrert sin evne til å overvelde komplekse luftforsvar, som observert i nyere konflikter som den russiske invasjonen av Ukraina og konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia. Disse konfliktene fremhevet den utstrakte bruken av droner mot bakkestyrker, der utplassering av dem i stort antall ga betydelige utfordringer for defensive tiltak. Gitt denne utviklingen, er det min overbevisning at droner må integreres som en kjernekomponent i moderne luftstyrker, spesielt for å engasjere og nøytralisere fiendtlige luftforsvarssystemer.

Dette er begrunnelsen bak inkluderingen av ubemannede flysystemer i vårt Future Combat Air System (FCAS). Remote Carriers (RC), et nøkkelelement i FCAS, er designet for å finne plasseringene til fiendtlige styrker og trenge gjennom deres avanserte luftforsvarsnettverk. For å motvirke trusselen fra store droneformasjoner, er en flerlags tilnærming til luftvern avgjørende. Dette innebærer utplassering av ulike luftvernsystemer, alt fra kort til svært kort rekkevidde, og vil etter hvert inkludere bruk av laserbaserte systemer. I år markerer introduksjonen av IRIS-T SLM-systemet i vårt arsenal, og betyr et betydelig skritt fremover i å forbedre våre defensive evner mot den utviklende dronetrusselen.

Luftwaffe driver Bundeswehrs romkommando? Hvor viktig er det for vår sikkerhet?

Etableringen av Bundeswehr Space Command har markant forbedret Tysklands kapasiteter i rommet, og sentraliserte all militær romvirksomhet, inkludert beskyttelse og forsvar av romsystemer. Romkommandoen, som opererer døgnet rundt, sikrer kontinuerlig romsituasjonsbevissthet og gir operativ støtte fra rommet. Den overvåker romoperasjoner og den taktiske utplasseringen av våre romressurser.

Samarbeidet med det tyske luftfartssenteret og Fraunhofer-instituttet har vært med på å utnytte Europas mest avanserte sporings- og radaravbildningssystemer for å generere en nøyaktig skildring av romaktiviteter. Tillegget av stadig mer sofistikerte sensorer, og den potensielle integreringen av et rombasert missilavskytingsvarslingssystem, understreker vår forpliktelse til å styrke Europas forsvarsmekanismer i verdensrommet betydelig. Denne strategiske forbedringen styrker ikke bare vår nasjonale forsvarsstilling, men bidrar også vesentlig til den kollektive sikkerheten og operasjonelle evnene i det europeiske teateret.

Du har nevnt at AI er en game changer for luftkraft. Hvorfor?

Kunstig intelligens (AI) er satt til å forbedre effektiviteten av NATOs luftkraftutplassering betydelig. Ved å integrere AI i forsvarsnettverkene våre kan vi forbedre beslutningsprosesser, automatisere hverdagslige oppgaver og sile gjennom massive datasett for brukbar intelligens. For å illustrere dette, la meg dele to eksempler fra Luftwaffe:

For det første blir 15 Eurofightere i vår nåværende flåte utstyrt med Europas mest sofistikerte elektroniske kampsystem, som bruker AI for å støtte informert beslutningstaking. I tillegg, under øvelsen Kalkar Sky, var AI medvirkende til å administrere omtrent 300 torsjoner fløyet av militære fly. Operasjonelle planleggere, som vanligvis bruker timer på å analysere og behandle det enorme volumet av informasjon som kreves for luftoperasjonsoppsett, vil finne at AI er en game-changer. AI har evnen til å kompilere og granske data fra ulike kilder, inkludert luftbårne sensorer, satellitter, droner og andre, for å gi en omfattende og øyeblikkelig oversikt over både vennlige og motstandsdyktige luftstyrker.

Denne økte situasjonsbevisstheten gir sjefer mulighet til å ta velinformerte avgjørelser angående bruk av luftmakt. Jeg ble spesielt overrasket over AIs evne til å generere forslag til den mest effektive og vellykkede bruken av luftressurser i spesifikke scenarier i løpet av sekunder. Denne erfaringen overbeviste meg om AIs transformative potensial i forsvarsevner. Det er klart at AI vil hjelpe sjefer i deres beslutningsprosesser, men det er viktig å merke seg at det ikke vil erstatte dem. AI fungerer som et kraftig verktøy som forbedrer menneskelig dømmekraft, og sikrer at strategiske beslutninger forblir under menneskelig tilsyn.

Hypersoniske missiler reiser med hastigheter høyere enn Mach 5. Hvordan kan vi forsvare oss mot dem?

Robustheten til NATOs luftforsvar mot hypersoniske trusler er avgjørende. Hypersoniske plattformer, med deres raske respons, langdistanseevner og forbedrede overlevelsesevne, er utviklet for å forbedre forsvaret og avskrekke trusler. Nyere konflikter har vist at hypersoniske missiler, som Kinzhal brukt av russiske styrker, forkorter tidlig varslingstid betydelig, noe som utgjør en utfordring på slagmarken.

Spørsmålet oppstår: Er vi forsvarsløse mot slike fremskritt? Mitt svar fokuserer på viktigheten av trening og taktikk. Bevis fra konflikten i Ukraina viser at våre donerte PATRIOT-systemer har motarbeidet Kinzhal-missiler. Denne suksessen tilskrives i stor grad den intensive opplæringen av ukrainsk luftvernpersonell i Tyskland. Det er imidlertid klart at forsvarssystemene våre kontinuerlig må utvikles, gjennom oppdateringer og modernisering, for å håndtere fremtidige trusler effektivt.

Hvilken innvirkning har disse teknologiene på samarbeid og interoperabilitet med andre luftstyrker og forsvarsetablissementer i internasjonale allianser?

I løpet av de siste fem årene har Luftwaffe engasjert seg i omfattende øvelser over hele verden. I løpet av 24 timer utplasserte vi Eurofighters til Indo-Stillehavsregionen, samarbeidet med de japanske forsvarsstyrkene og deltok i Pitch Black i Australia. Våre regelmessige treningsøkter med det israelske luftvåpenet fremhever vår forpliktelse til internasjonalt samarbeid. Vi har også omfavnet «plug & fight»-konseptet for Eurofighter, som letter kryssvedlikehold under luftpolitioppdrag langs NATOs østlige flanke. Slik regelmessig opplæring og bruk av kompatible teknologier forbedrer interoperabiliteten mellom partnernasjoner, noe som muliggjør mer effektivt samarbeid og kapasitetsintegrasjon.

Den fremtidige kompleksiteten til luftoperasjoner krever imidlertid ferdigheter i å håndtere store datamengder. Etter mitt syn vil mestring av kunstig intelligens (AI) være avgjørende for å dominere kampområdet. Tyskland, Frankrike og Spanias felles utvikling av Future Combat Air System (FCAS) i løpet av de kommende tiårene understreker dette. Den vellykkede integreringen av en AI-ryggrad i FCAS vil være avgjørende for å oppnå luftoverlegenhet, spesielt når det gjelder hastighet, presisjon og effektivitet av kombinerte luftoperasjoner. AIs rolle vil være uunnværlig i fremtidige konflikter, spesielt mot jevnaldrende konkurrenter, og understreker den strategiske betydningen av teknologiske fremskritt i moderne krigføring.

Hvordan vil luftforsvaret sikre at det har tilstrekkelig kvalifisert personell til å effektivt bruke og vedlikeholde disse nye teknologiene?

For å gjøre det klart: Den beste teknologien kan ikke erstatte mennesker. Det er helt avgjørende for oss å investere i omfattende opplæringsprogrammer for å sikre at våre ansatte er oppdatert med den nyeste teknologien. Dette inkluderer både teoretisk opplæring og praktiske øvelser for å dyrke de nødvendige ferdighetene. For tiden moderniserer vi hele flysimulatorbeholdningen vår, med sikte på å lage en fullt nettverksaktivert simulatorarkitektur for våre taktiske luftvinger. Luftwaffe er forpliktet til å gi våre tjenestemenn og kvinner klare karriereveier, inkludert muligheter til å spesialisere seg i spesifikke teknologier og bli felteksperter.

Innenfor romfartsoperasjoner har vi etablert en karrierevei spesielt for personell i vår romfartsgren. Vi er på utkikk etter kvalifiserte spesialister som har den nødvendige tekniske kunnskapen. Derfor er jeg i nær kontakt med universitetene våre for å identifisere og fremme talent. For å oppsummere: Tilpasningen til de skiftende behovene til teknologiutvikling er avgjørende for å opprettholde fremtidig sikkerhet og sikkerhet. Vårt fokus på avansert opplæring og spesialisering sikrer at vi holder oss forberedt på utfordringene fremover.

Ved å avslutte vår innsiktsfulle økt med generalløytnant Ingo Gerhartz, får vi en dyp forståelse av kompleksiteten og nødvendighetene til moderne luftforsvar. Dette intervjuet fremhever konvergensen mellom luftkraft, teknologi og ekspertise i å forme fremtiden til nasjonalt og internasjonalt forsvar. Når vi ser inn i fremtiden, understreker innsikten gitt her viktigheten av kontinuerlig innovasjon, strategisk samarbeid og evnen til å tilpasse seg i et stadig mer sammenkoblet og komplekst globalt landskap.

Intervjuet og redigert av: Katerina Urbanova

Fotokreditt: Luftwaffe