Forskning har vist at informasjons- og kommunikasjonsteknologiens sanne andel av globale klimagassutslipp, inkludert cloud computing, kan være ca. 2.1-3.9%, som tilsvarer høyere utslipp enn luftfartsindustrien. Og ettersom bedrifter i økende grad stoler på skyen, blir det avgjørende å minimere denne påvirkningen.

Mens de fleste store skyleverandører snakker om å bli grønnere – lover AWS og Microsoft Azure å bruke 100% fornybar energi innen 2025 – å velge en grønn skyleverandør er ikke det eneste bedrifter gjør. 

Grunnlaget for grønn skydatabehandling ligger i å optimalisere ressurser og redusere energiforbruket i hele skyinfrastrukturen. Selv om det krever ekstra innsats for bedrifter og IT-fagfolk, er det også enormt fordelaktig for bedrifter totalt sett, da det fører til reduserte kostnader og større effektivitet.  

Så la oss dykke ned i tre taktikker som kan hjelpe bedrifter med å krympe karbonavtrykket, redusere energikostnadene, bli mer effektive og bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Dra nytte av servervirtualisering

Servervirtualisering lar IT-fagfolk lage flere virtuelle maskiner (VM-er) på en enkelt fysisk server. Se for deg en fysisk server som en stor bygård og VM-er som individuelle leiligheter. Hver VM fungerer som en dedikert server med sitt eget operativsystem og ressurser, men de deler alle den underliggende maskinvaren til den fysiske serveren. 

Så, i stedet for å kjøre mange servere med lav utnyttelsesgrad, reduserer denne teknikken antallet maskiner som trengs, noe som gir lavere energiforbruk, forbedret effektivitet og optimalisert ressursbruk. 

Og hvis bedrifter trenger flere ressurser i rushtiden, kan de spinne opp nye VM-er umiddelbart for å håndtere belastningen basert på sanntidskrav. Det er ikke nødvendig å kjøpe, konfigurere og installere hele fysiske servere, noe som fremmer smidighet og respons til endrede markedsforhold.

Videre minimerer virtualisering slitasje på fysisk maskinvare ved å konsolidere serverutnyttelsen og forlenge levetiden. Dette betyr færre serverutskiftninger, noe som resulterer i reduserte produksjonsutslipp og redusert avfall fra kassert maskinvare.

Så økende serverutnyttelse kan påvirke kostnadsbesparelser betydelig, noe som er avgjørende for enhver vellykket virksomhet. Og ifølge Gartner kan det å avvikle en enkelt server spare 500 dollar i energi, $500 i operativsystemlisenser og $1,500 i vedlikeholdskostnader for maskinvare årlig.

I tillegg må bedrifter være klare for alle eventualiteter, noe som betyr katastrofegjenopprettingsplaner. Og siden virtualiserte servere enkelt kan migreres og sikkerhetskopieres, muliggjør dette raskere og mer effektiv katastrofegjenoppretting, minimerer nedetid og sikrer kontinuitet i virksomheten.

Smart ressursallokering 

I den stadig utviklende IT-verdenen handler smart ressursallokering ikke bare om å holde servere på maksimal kapasitet, men det handler om å øke effektiviteten, smidigheten og kostnadseffektiviteten. Det er kunsten å legge de riktige ressursene i riktige hender til rett tid, og det kan være et selskaps hemmelige våpen for å optimalisere ytelsen, ligge i forkant og gå grønt.

Men hva innebærer egentlig smart ressursallokering? Det finnes en rekke teknikker og løsninger som kan falle inn under dette begrepet, men noen populære initiativer inkluderer automatisk skalering og rettighetsstørrelsesforekomster. 

Førstnevnte innebærer implementering av retningslinjer for automatisk skalering for å justere ressurser basert på arbeidsbelastningskrav. Dette sikrer at virksomheter har nok ressurser til å håndtere toppbelastninger uten overtilførsel i perioder med lav etterspørsel. De fleste skyleverandører tilbyr innebygde funksjoner for automatisk skalering, som AWS Auto Scaling, Azure Autoscale og Google Cloud Autoscaler. Faktisk har forskning vist at automatisk skalering kan redusere energibruken mellom tre til fem ganger. 

Sistnevnte fungerer ved å jevnlig analysere skyinfrastruktur for å sikre at brukerne bruker passende forekomsttyper og -størrelser for deres arbeidsmengde. Verktøy som AWS Cost Explorer, Azure Advisor og Google Clouds Rightsizing-anbefalinger kan hjelpe med å identifisere underutnyttede ressurser og foreslå passende størrelsesjusteringer.

Ved å forstå ressurskrav, bruksmønstre og ytelsesmålinger gjennom dataanalyse, kan IT-fagfolk optimalisere ressursallokering for å unngå overprovisionering og underutnyttelse, og forbedre ytelsen til skymiljøene deres. 

Dessuten, ved å overvåke ressursutnyttelse og optimalisere konfigurasjoner, hjelper smarte ressursallokeringsteknikker bedrifter med å redusere risikoen forbundet med ressursbegrensninger, ytelsesflaskehalser eller uventede topper i etterspørselen. 

Ved å sikre at de har de riktige ressursene tilgjengelig når det er nødvendig, kan bedrifter opprettholde pålitelighet og kontinuitet i tjenesten, minimere virkningen av potensielle forstyrrelser på deres forretningsdrift, og øke appens responstider og brukeropplevelser, forbedre kundetilfredshet og oppbevaring.

Disse fremgangsmåtene er integrert i grønn nettsky-databehandlingsstrategier, da ved å optimalisere ressursallokering og minimere energiforbruket kan organisasjoner redusere sitt miljøfotavtrykk og samtidig forbedre driftsytelsen. 

Optimalisering av datalagring

Datasentre forbruker 10 til 50 ganger energien per gulvflate i et typisk kommersiell kontorbygg – som til sammen utgjør omtrent 2 % av det totale elektrisitetsforbruket i USA. Så, å kontrollere en bedrifts datalagring kan utgjøre en betydelig forskjell når du prøver å være mer bærekraftig. 

Som navnet antyder, involverer optimalisering av datalagring strategier som skviser mest mulig ut av en bedrifts lagring samtidig som den opprettholder essensiell funksjonalitet – og det finnes ulike måter å oppnå dette på. 

For det første kan IT-fagfolk identifisere og slette overflødige data, som minst 30% av en organisasjons ustrukturerte data er foreldet. De kan implementere verktøy og retningslinjer for å identifisere og eliminere dupliserte og trivielle data ved å utnytte dedupliseringsprogramvare, filversjonspolicyer og regelmessige datarevisjoner.

Gang overflødige data har blitt behandlet, kan IT-fagfolk effektivt komprimere dataene de trenger. Å bruke datakomprimeringsteknikker som Gzip eller Brotli for å krympe datastørrelsen uten å gå på akkord med integriteten kan redusere lagringskravene og energiforbruket betydelig.

Sjelden tilgang til data kan overføres til økonomiske arkivnivåer, for eksempel Amazon Glacier eller Azure Archive Blob Storage. Denne typen lagring minimerer energiforbruket for sjeldnere tilgang til informasjon og har de laveste kostnadene per gigabyte, og frigjør primærlagring for ofte brukte data. 

Komme datalagring under kontroll og bestiller det mer effektivt kan redusere kostnadene, ettersom de fleste skyleverandører tar betalt basert på lagringen som brukes. Optimaliserte lagringssystemer forenkler også dataorganisering, søk og gjenfinning, noe som forbedrer datatilgjengelighet og brukervennlighet. Med mindre data å sile gjennom, kan behandlingshastighetene forbedres, noe som fører til raskere dataanalyse og beslutningstaking.

Skyens potensial for smidighet og innovasjon er ubestridelig, men dens miljøpåvirkning må tas opp. Ved å implementere servervirtualisering, smart ressursallokering og datalagringsoptimalisering kan bedrifter låse opp kraften til skyen samtidig som de reduserer karbonavtrykket. Reisen til en grønnere sky er ikke passiv. Det krever engasjement, investering og kontinuerlig forbedring. Men belønningene er betydelige: reduserte kostnader, økt effektivitet og å bidra til en grønnere planet. 

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• PlatoData.Network Vertical Generative Ai. Styrk deg selv. Tilgang her.
• PlatoAiStream. Web3 Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• PlatoESG. Karbon, CleanTech, Energi, Miljø, Solenergi, Avfallshåndtering. Tilgang her.
• PlatoHelse. Bioteknologisk og klinisk etterretning. Tilgang her.
• kilde: https://www.dataversity.net/going-green-3-actionable-steps-to-implement-sustainable-cloud-computing/