Maritim bærekraft er en bred sektor som omfatter digitalisering og optimalisering av logistikk, fartøysoptimalisering og elektrifisering, alternative lav- og nullkarbondrivstoff, samt havneavkarbonisering og infrastruktur for fornybar energiproduksjon og -lagring og alternativ drivstoffproduksjon, transport, og Oppbevaring. Den maritime industrien er en nøkkelsektor for å nå globale avkarboniseringsmål – sjøtransport står for 80 % av verdenshandelen og 3–5 % av globale utslipp.  

Den maritime sektoren anses som en industri som er vanskelig å redusere på grunn av dens ressurstunge og fragmenterte natur, koordinering mellom lokale, nasjonale og internasjonale aktører, høye avhengighet av infrastruktur og regulering, og rykte som treg til å tilpasse seg og innovere. Til tross for dette innovasjonsvillige ryktet, opplever den maritime industrien for tiden enestående momentum for bærekraft og avkarbonisering. 

Regulering og bærekraftsmål som driver etterspørselen etter bærekraftige maritime løsninger 

Det er flere nøkkelfaktorer som bidrar til boomen i etterspørselen etter bærekraftig maritime teknologier. Spesielt kunngjorde Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) nylig et ambisiøst nytt avkarboniseringsmål: 20 % avkarbonisering innen 2030, 70 % innen 2040 og 100 % innen 2050. For å nå disse målene må rederier, havneoperatører og andre maritime aktører begynne å kutte utslipp umiddelbart.  

Nye og innkommende forskrifter som håndhever IMO-målene legger ytterligere press på maritime aktører for å overholde (f.eks. EU Emissions Trading System, FuelEU Maritime, California At-Berth Regulation). Der reguleringer ikke er på plass, legger bedriftens bærekraftsmål, særlig vekt på Scope 2 og Scope 3 utslipp, press på globale rederier og flåteoperatører for å kutte utslipp og ta i bruk bærekraftige praksiser og teknologier.  

Innovatører som tilbyr utslippskutt og kostnadsbesparende løsninger 

Et bredt spekter av teknologiinnovasjoner gir etterspørselseiere (rederier, flåteoperatører, havner og logistikkstyring) løsninger for gradvis å redusere utslippene. Optimalisering av fartøydesign (f.eks. Pascal Technologies), vinddrift (f.eks. Bound4Blue), automatiseringsløsninger (f.eks. Zeabuz), og logistikk og ruting (f.eks. BetterSea) Optimaliseringsprogramvare kan oppnå omtrent 5-25 % drivstoffbesparelser og utslippsreduksjoner. Fremskritt innen dataanalyse, AI og maskinlæringsmodellering, og fortsatt digitalisering av drift og logistikk gir rederier og flåter verktøyene for nøyaktig å overvåke og rapportere utslipp.   

Veisperringer for infrastruktur og teknologi står i veien for dyp avkarbonisering 

Mens foreløpige avkarboniseringsmål kan nås med disse optimaliseringsteknologiene og effektivitetsløsningene, vil oppfyllelse av de langsiktige målene om 70 %-100 % avkarbonisering kun oppnås gjennom overgang på systemnivå til nullkarbondrivstoff og elektrifisering av fartøy og havner. Kritiske utfordringer står i veien for denne bransjeomfattende overgangen. På teknologisiden vil effektivitetsforbedringer og kostnadsreduksjon på forhånd for nøkkelteknologier som batterier, hydrogenbrenselceller og elektrolysører være avgjørende for å øke markedsopptaket av batteri- og hydrogenelektriske fartøyer og kjøretøyer. 

Grøfting av bunkerdrivstoff — Fremtiden for nullkarbondrivstoff 

Nøkkelen til det maritime avkarboniseringspuslespillet vil imidlertid helt klart være alternative drivstoff. Den nåværende industristandardløsningen, flytende naturgass (LNG) tilbyr kun opptil 25 % CO2 reduksjoner. Mens LNG kan være en midlertidig løsning for å redusere utslipp, er nullkarbondrivstoff nødvendig for å oppfylle målene for avkarbonisering i 2040 og 2050 - de viktigste utfordrerne er e-ammoniakk, e-metanol og grønt hydrogen. 

Disse syntetiske drivstoffene gir full avkarbonisering og null karbonutslipp når de produseres med fornybar energi, selv om betydelige utfordringer står i veien for utbredt markedsopptak: 

• Uoverkommelig høye produksjonskostnader (på grunn av høye kostnader for grønn hydrogenproduksjon, strømkostnader, tilleggsproduksjonsteknologier som Direct Air Capture (DAC) 
   
• Teknologisk utfordrende og kostbar transport og lagring (kryogen og/eller høytrykkslagring) 
   
• Lav energitetthet som krever betydelig lagringsplass 
   
• Giftighet, korrosivitet og sikkerhetshensyn ved håndtering og lagring 
   

• Fartøyskompatibilitet – dual-fuel-motorer, fremdriftssystem og ettermontering av lagringsplass kreves 

Foreløpig er det ingen konsensus om fremtiden drivstoffblandingsscenarier eller hvilket drivstoff som vil bli mest brukt. Nøkkelvariablene som drivstoff vil ta en dominerende andel av fremtidens drivstoffmarked til vil være tilgjengelighet og produksjon, kostnader og løsninger på tekniske utfordringer som transport og lagring.  

Innovatører som f.eks Amogy (ammoniakk sprekker), BeHydro (dobbelt drivstoff motorer), Sekskant Purus (hydrogenlagring), og C2X (e-metanolproduksjon) utvikler løsninger på noen av disse utfordringene. 

Hold øye med… 

• Ytterligere regulering for å stimulere til og håndheve avkarbonisering vil fortsette å flytte nålen på utslippsreduksjoner og innføring av dekarboniseringsteknologier 
   
• Globale shippingbedrifter engasjerer seg aktivt i alternativt drivstoff – disse førstemannskaperne har betydelig markedsinnflytelse ved både å investere i verdikjeder for drivstoffproduksjon og omstille sine flåter. Risikoen som first mover er høy, og shippingbedrifter vil prioritere fremtidssikre flåter når de vurderer å bytte flåter til et fremtidig drivstoff 
   
• Subsidier til grønn hydrogenproduksjon og fornybar energi samt karbonavgifter vil være viktige verktøy for å balansere de økte kostnadene for alternativt drivstoff sammenlignet med konvensjonelt bunkersdrivstoff 

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• PlatoData.Network Vertical Generative Ai. Styrk deg selv. Tilgang her.
• PlatoAiStream. Web3 Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• PlatoESG. Karbon, CleanTech, Energi, Miljø, Solenergi, Avfallshåndtering. Tilgang her.
• PlatoHelse. Bioteknologisk og klinisk etterretning. Tilgang her.
• kilde: https://www.cleantech.com/a-perfect-storm-for-maritime-sustainability/