Hvordan ser globale klimaendringer og global oppvarming ut? Overflatetemperaturstatistikk tegner et overbevisende bilde av klimaendringene: 2023, ifølge EU klimamonitor Copernicus, var det varmeste året som er registrert - nesten 1.5 grader celsius varmere enn førindustrielt nivå.

For å få en helhetlig forståelse av den nåværende klimakrisen og fremtidige klimaimplikasjoner, er det imidlertid viktig å se forbi globale gjennomsnittstemperaturrekorder. Konsekvensene av klimaendringer kan deles inn i tre kategorier:

• Forsterker ekstreme værhendelser
• Endringer i naturlige økosystemer
• Skade på menneskers helse og velvære

Ekstreme værhendelser

Samtidig som Klima forandringer er definert som et skifte i langsiktige værmønstre, inkluderer virkningene en økning i alvorlighetsgraden av kortsiktige værhendelser.

• Hetebølger: Farlige hetebølger blir mer vanlig og er en av de mest åpenbare effektene av klimaendringer ettersom jordens temperatur fortsetter å stige.
• Tørke: Høyere temperaturer kan føre til raskere vannfordampning, noe som gjør tørre områder enda mer tørre. Klimaendringer knyttet til endringer i atmosfærisk sirkulasjon kan ytterligere forverre tørkeforholdene ettersom regn omgår tørre områder.
• Skogbranner: Tørke og raskere vannfordampning kan føre til tørrere vegetasjon, som gir næring til større og hyppigere skogbranner. Ifølge NASA, vil selv typisk regnfulle områder være mer sårbare for skogbranner og skogbrannsesongene strekker seg over hele kloden.
• Kraftig regn og tropiske stormer: Klimaendringer endrer nedbørsmønstre, og NASA rapporterer hyppigere perioder med overflødig nedbør. Forskere anslår ytterligere økninger i tropisk syklonnedbør spesielt på grunn av større fuktighetsinnhold i atmosfæren.
• Økt kystflom: Havnivåstigninger knyttet til global oppvarming gjør lavtliggende kystområder sårbare for større flom, ifølge det mellomstatlige panelet for klimaendringer (IPCC).

Endringer i naturlige økosystemer

På grunn av klimaendringer gjennomgår naturlige økosystemer langsiktige endringer og nedgang i biologisk mangfold. Her er noen eksempler:

• Tap av havis og smeltende isdekker: Fallende nivåer av arktisk havis truer leveområdene til arter som isbjørn og hvalross. Isbjørner jakter på sel i det arktiske havisens habitat, mens hvalrosser er avhengige av isen som et sted å hvile når de ikke dykker etter mat. På Grønland og Antarktis bidrar smeltende isdekker til stigende havnivåer, og setter kystøkosystemer over hele verden i fare.
• Skader på korallrev: Økning i havtemperaturen i varmere klima fra Australia til Florida får korallrevene til å miste fargerike alger, noe som fører til det som er kjent som "korallbleking."
• Havforsuring: Marint liv er også utsatt for havforsuring, som stammer fra drivhusgassutslipp og den større konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren. At karbondioksid absorberes av sjøvann, noe som fører til kjemiske reaksjoner som gjør havene surere. Skalldyr er spesielt sårbare for havforsuring, som NOAA beskriver som å ha «osteoporose-lignende effekter» på østers og muslinger.
• Spredning av invasive arter: Varmere temperaturer gjør at invasive arter kan flytte til nye områder, ofte til skade for det innfødte dyrelivet. Spredningen av den lilla løsstrifeplanten i Nord-Amerika har for eksempel redusert hekkeplasser og resultert i nedgang i enkelte fuglebestander.
• Skade på elvemunningens økosystemer: Tørke reduserer ferskvannsstrømmene og øker saltholdigheten i elvemunningene, mens større nedbør øker overvannsavrenningen, og introduserer mer sediment og forurensning. Disse endringene truer dyrelivet som er avhengig av spesifikke elvemunningsforhold for å trives.

Skade på menneskers helse og velvære

Klimaendringene påvirker i økende grad livskvaliteten på jorden, og påvirker folks helse og økonomiske velvære.

• Sykdommer og dødsfall: Økende globale temperaturer skaper betingelser for spredning av smittsomme sykdommer, og ekstreme værhendelser forårsaker tragiske tap av liv og sykdommer. Dårlig luftkvalitet fra brannrøyk kan forverre for eksempel astma og hjertesykdom, mens hetebølger kan forårsake varmeutmattelse. Mer enn 60,000 folk døde i europeiske hetebølger i 2022.
• Matusikkerhet: Tørke og knapphet på vannforsyninger, kraftige stormer, ekstrem varme og invasive arter kan forårsake avlingssvikt og matusikkerhet. De fleste av de som står i fare for sult knyttet til klimaendringer er i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Sørøst-Asia, ifølge Verdensbanken.
• Økonomiske konsekvenser: Klimaendringer kan skade bedrifter og enkeltpersoners økonomiske velvære. For eksempel har skiftende værmønstre satt vinproduksjonen i California i fare, mens stigende havnivå truer fremtiden til feriesteder ved kysten i Karibia. I mellomtiden avviser forsikringsselskaper i økende grad å tilby eiendomsforsikring i områder som er sårbare for ekstremvær, og etterlater huseiere der med større økonomisk risiko.
• Skader på infrastruktur: Villbranner, kraftige stormer og flom kan skade energinett, som fører til strømbrudd, samt transportnettverk, og hindrer folks mulighet til å få tilgang til tjenester og varer for å dekke deres daglige behov. Skader på en type infrastruktur kan føre til konsekvenser for en annen: Som bemerket av den amerikanske regjeringens National Climate Assessment, "svikt i det elektriske nettet kan påvirke alt fra vannbehandling til folkehelse."

Håper på fremtiden

Selv om noen av påvirkningene på jordens klima er irreversible, jobber et bredt spekter av organisasjoner fra offentlig og privat sektor med klimatiltak som adresserer årsakene til klimaendringene. Disse inkluderer pågående avbøtningsstrategier og mål for reduksjon av klimagassutslipp, som utslipp av karbondioksid og metan.

Å nå disse målene er delvis avhengig av vekst av ren, fornybar energi produksjon som reduserer verdens avhengighet av energi fra forbrenning av fossilt brensel. Annen klimavitenskapelig innovasjon kan også bidra til tiltak for å redusere klimaendringene, alt fra karbonfangst teknologi til metoder for nøytraliserende havsyre.

Eksisterende bærekraftige teknologier kan også hjelpe bedrifter med å redusere karbonfotavtrykket. Kunstig intelligens-drevet analyse, kan for eksempel hjelpe bedrifter med å identifisere hvilke deler av deres virksomhet som produserer mest klimagassutslipp; karbonregnskap kan informere om sine strategier for å redusere disse utslippene.

Av ytterste viktighet, sier forskere, handler raskt.

"Hvis vi handler nå," IPCC-leder Hoesung Lee sa i en uttalelse fra 2023, "vi kan fortsatt sikre en levelig bærekraftig fremtid for alle."

Sett bærekraftsinitiativene dine ut i livet ved å håndtere den økonomiske virkningen av alvorlig vær og klimaendringer på forretningspraksisen din gjennom IBM Environmental Intelligence Suite.

Utforsk bærekraftstrategi

Lær om klima- og værrisikostyring