Zephyrnet-logo

Generativ dataintelligens

Forsvar

Dypere og bredere forsvarsintegrasjon topper agendaen for toppmøtet mellom Japan og USA

Publisert av Platon
Publisert av Platon

Dato:

Visninger: 6

Etter omfattende samtaler i bilaterale, regionale og internasjonale spørsmål i Washington, har USAs president Joe Biden og Japans statsminister Kishida Fumio blitt enige om å utdype og utvide forsvars- og sikkerhetssamarbeidet som "globale partnere for fremtiden." Ved å gjøre dette planlegger de allierte å motvirke Kinas kraftige maritime ekspansjon, Nord-Koreas raske atom- og missilutvikling, og Russlands uprovoserte og ulovlige aggresjon mot Ukraina.

På toppmøtet mellom Japan og USA 10. april lovet de to lederne å fremme samarbeid på områder som spenner fra kunstig intelligens og kvanteteknologi til halvledere, romfart og bioteknologi. 

Selv om de avduket mer enn 70 programmer og initiativer inkludert et bredt spekter av kritiske avanserte teknologiske sektorer, var sikkerhet deres agenda nummer én.

Mest bemerkelsesverdig kunngjorde de planer om å bilateralt oppgradere kommando- og kontrollrammeverket for å bedre koordinere Japans selvforsvarsstyrker (SDF) og amerikanske styrker stasjonert i Japan.

For å møte regionale sikkerhetsutfordringer, "kunngjør vi vår intensjon om bilateralt å oppgradere våre respektive kommando- og kontrollrammeverk for å muliggjøre sømløs integrering av operasjoner og kapasiteter og tillate større interoperabilitet og planlegging mellom amerikanske og japanske styrker i fredstid og under beredskap," sa en felles ledererklæring utstedt etter møtet deres.

"Mer effektiv kommando og kontroll av alliansen mellom USA og Japan vil styrke avskrekking og fremme et fritt og åpent Indo-Stillehavet i møte med presserende regionale sikkerhetsutfordringer," heter det i uttalelsen.

Ved å legge vekt på sømløse integrerte operasjoner, tar de to nasjonene sikte på å reagere på alle situasjoner fra fredstid til gråsonetvang og regionale nødssituasjoner. Bak dette grepet ligger Kinas gråsonestrategi, som gjør bruk av ulike militære og ikke-militære tiltak og visker ut grensene for fred og konflikt.

Når det gjelder den japanske siden, Tokyo planlegger å etablere en permanent felles operasjonskommando å føre tilsyn med bakke-, maritime- og luftgrenene til SDF innen mars 2025, med en første stab på 240 personer.

Det har vært en økende bevissthet om behovet for denne kommandoen i årevis, spesielt etter jordskjelvet i Tohoku i 2011, eller den tredoble tragedien med jordskjelvet, tsunamien og atomulykken. Den gang stabssjef i Fellesstaben var så opptatt med å rapportere til Statsministerens kontor at han ikke kunne følge nøye med på SDF-operasjoner, selv om han var den øverste uniformerte offiseren.

Sett i en historisk kontekst har dårlige relasjoner og kulturelle avgrunner mellom den keiserlige japanske hæren og marinen før og under andre verdenskrig også forhindret etableringen av en slik felles kommando til nå.

Når det gjelder amerikansk side, har US Forces Japan, kommandoen med hovedkvarter ved Tokyos Yokota-base, for tiden hovedsakelig i oppgave å administrere baser og personell. Det er ikke autorisert til å lede operasjoner som svar på regionale nødssituasjoner.

I stedet har den amerikanske Indo-Stillehavskommandoen, med hovedkontor i den amerikanske delstaten Hawaii, myndighet over amerikanske styrker Japan. For eksempel er Pacific Air Forces, med hovedkvarter ved Joint Base Pearl Harbor-Hickam, Hawaii, hjemsted for det 5. flyvåpenet ved Yokota Air Base. I mellomtiden er III Marine Expeditionary Force, US Marines' fremadplasserte tilstedeværelse i Okinawa, Japan, under US Marine Corps Forces, Pacific på Hawaii.

Tokyo og Hawaii er omtrent 6,500 kilometer fra hverandre og har en tidsforskjell på 19 timer. Dette gjør det vanskelig å koordinere operasjoner og dele informasjon mellom de japanske og amerikanske styrkene i sanntid.

Japan har lenge ønsket en ny amerikansk felles operasjonskommando i Tokyo, ettersom de må stole sterkt på det amerikanske militærets etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringsevner (ISR) i nødssituasjoner – enten det er en beredskap fra Taiwan eller en som involverer de omstridte Senkaku/Diaoyu-øyene, som Japan administrerer, men Kina hevder.

Men denne gangen gikk ikke Biden og Kishida så langt som å integrere kommando- og kontrollmyndighetene til SDF og amerikanske styrker i en nødssituasjon. 

For eksempel, i Sør-Korea-USA-alliansen er det en US-ROK Combined Forces Command (CFC), og den amerikanske sjefen for CFC har kommandomyndighet (operativ kontroll) over US-ROK Combined Forces, som består av USA Styrker Korea og sørkoreanske styrker, i en nødssituasjon. Den amerikanske sjefen innehar også stillingene som sjef for FNs styrker Korea og sjef for amerikanske styrker Korea.

Militært sett ville det være mer effektivt at kombinerte operasjoner mellom allierte land ble utført under en enkelt alliert sjef. Men tidligere i Tokyo har det vært noen uenigheter om kommandoens art i den japansk-amerikanske alliansen. USA krevde i utgangspunktet at Japan forene sin kommando ved å la SDF komme under kommando av det amerikanske militæret i nødssituasjoner.

For eksempel, den 23. juli 1952, umiddelbart etter at USAs okkupasjon av Japan var avsluttet, ble det oppnådd en hemmelig muntlig avtale mellom daværende japanske statsminister Yoshida Shigeru og USAs fjernøsten-kommandør Mark Clark, under hvilken USA skulle ta kommandoen i nødstilfelle. 

Etter en periode med usikkerhet angående effektiviteten av denne hemmelige kommandoavtalen, i 1978 da de gamle retningslinjene for forsvarssamarbeid mellom Japan og USA ble utarbeidet, avviste Japan den amerikanske myndigheten til å kommandere i en nødssituasjon, og det ble klart at kommandomyndigheten ville bli parallellisert fra da av. 

Dette er hovedsakelig fordi under Japans pasifistiske grunnlov, er retten til krigføring frasagt og SDF ikke anerkjent som en militær styrke. Dette gjør integreringen av kommando- og kontrollmyndighetene til SDF og amerikanske styrker vanskelig. Dessuten har det vært et dypt forankret syn blant japanerne at det er farlig å bli involvert i enhver amerikansk krig via integrering av kommando-og-kontrollmyndigheter mellom SDF og amerikanske styrker Japan i nødssituasjoner, for eksempel en koreansk Krise på halvøya. 

For å si det enkelt, er kommando og kontroll et kritisk spørsmål for Japan suverenitet.

Som for å bekrefte Japans offisielle holdning til sammenstillingen av kommandomyndighet mellom de to nasjonene, sa Chief Cabinet Secretary Hayashi Yoshimasa 11. april at SDFs felles operasjonskommando som skal opprettes i regnskapsåret 2024 ikke vil komme under kommando og kontroll av USA militær.

"SDF og det amerikanske militæret handler uavhengig under sine respektive kommando- og kontrollsystemer," sa den øverste talsmannen for regjeringen på en pressekonferanse.

Likevel, ettersom spenningene mellom Kina og Taiwan har økt de siste årene, har oppfordringene i Tokyo og Washington også gjort om nærmere koordinering mellom SDF og det amerikanske militæret. For eksempel, i en paneldiskusjon på et CSIS/Nikkei-symposium i Tokyo 21. oktober 2022, sa Gary Roughead, den tidligere amerikanske marinesjefen for marineoperasjoner, at et kombinert japansk-amerikansk militært hovedkvarter kunne fungere som en "frittstående" enhet i veiledende operasjoner i Indo-Stillehavet.

Selv om Kishida-administrasjonen benekter integrering av kommando-og-kontrollmyndigheter til SDF og amerikanske styrker i en nødsituasjon, vil dette problemet sannsynligvis henge i årene som kommer, spesielt på amerikansk side.

spot_img

Siste etterretning

spot_img

Copyright @ 2024 Plato Technologies Inc.